På en tidligere Cimota-konsert undret Jazznytts anmelder seg over at pianisten Håvard Wiik ikke er mer berømt, og konkluderte vel med at kvalitet og berømmelse ikke alltid henger sammen.
Ensemblet bygger videre på Atomic – der Wiik, Flaten og Hulbækmo var medlem – som i 20 år var kjent for sin måte å blande høyoktan frijazz med elementer fra samtidsmusikk og klassisk jazz til de takket for seg i 2022. Atomic var et høyt respektert og elsket band, og avskjedskonsertene deres ble dekket som den kulturelle og smått sørgmodige begivenheten det var. Men opp av asken steg Cimota, med de utrolig fine blåserene Eivind Lønning, trompet og Espen Reinertsen, saksofoner. For seg selv utgjør disse duoen Streifenjunko som i årevis har strukket og utforsket mulighetene i denne intime besetningen.